Siste kommentarer
til våre nyhetssaker:

Berit
Erik Evjen Høyvik
Jon Olav
Elin
Øyvind Neeraas
Orkdal
 




Ledig
 


- Husker det som om det var i går

Skrevet 09.04.2010 06:47 - Nyheter

I dag er det 70 år siden tyskerne tok Norge.


Kaptein Birger Olav Klokkerhaug.

 

- Det var samling på Svinsås gård i Meldal om kvelden den 8. april. Det ble diskutert høyt om det kunne bli krig i Norge eller ikke, jeg trodde ikke det. Det sier Birger Klokkerhaug fra Buvika.

 

Klokkehaug var 23 år gammel da andre verdenskrig brøt ut. Nå sitter han i Brekka og tenker tilbake på de fem tøffe årene.

 

- Jeg husker diskusjonen, de fleste sa at det ikke kunne bli krig i Norge, fjordene var jo minelagt av engelskmennene og vi trodde vi var trygge. Tidlig neste morgen hørte vi på radioen at tyskerne hadde tatt, eller var på tur inn i de store norske byene. For oss var det litt av en overraskelse, sier Klokkerhaug.

 


Ivrig: Klokkerhaug gestikulerer mye når han blir ivrig. Her forklarer han om tiden som fengselsbejent.

 

Klokkerhaug ble født i Verdal sommeren 1917. I 1938 gjennomførte han en tre måneders førstegangstjeneste, før han ble gårdsgutt hos John Svinsås på Svinsås gård i Meldal.

 

Da brøt ut ble Klokkerhaug bedt om å møte til tjeneste på Berkåk. 13. april var han på plass som korporal under ledelse av løytnant Ola Lefstad fra Børsa.

 

- Vi gjorde motstand mot tyskerne i det de kom sørover fra Trondheim. Vi ble presset bakover, men holdt god stand lenge. Ved Oppdal stoppet tyskerne fremmarsjen og vi ble etterhvert dimmitert. Da ble vi strippet for alt vi hadde og måtte gå over fjellet tilbake til Meldal, sier han.

 

Vel tilbake på storgården var det mange oppgaver å ta seg til. Gården ble brukt som utgangspunkt for hjemmestyrkene og for sabotører som skulle til England på trening.

 

- Det var først da jeg kom tilbake til Svinsås at det ble krig for meg, sier den spreke 93-åringen.

 

Til sin store overraskelse oppdaget Klokkerhaug at gården var fylt opp av våpen og militært materiell. Det var blitt et lager for hjemmetjenesten. Og Klokkerhaug fikk etterhvert mye ansvar.

 

- Han Svinsås sjøl ble arrestert og jeg lovet å bli på gården som gårdsbestyrer til han kom hjem, eller til krigen var slutt. Svinsås kom fort tilbake etter den første arrestasjonen, men i 1942 ble han fengslet igjen. Det var siste gang vi så han, forteller Klokkerhaug med preget stemme.

 

Dermed ble Klokkerhaug en viktig mann med tanke på logistikken for de kjempende Norske styrkene i Trøndelag.

 

I 1945, da krigen var over ble det utlyst en del konstabel-stillinger i Trondheim. Klokkerhaug ville prøve noe nytt.

 

- Jeg var ikke sen om å søke og fikk jobben rimelig kjapt. Politimesteren i Trondheim kjente navnet mitt, og dermed ble jeg plukket ut.

 

Som en del av jobben fikk Klokkerhaug etterhvert oppgaver i Trondheim fengsel, der han fungerte som fengselsbetjent.

 

- Julekvelden i `45 var jeg på jobb på Misjonshotellet. Der satt Henry Rinnan og jeg skulle passe på at han ikke prøve å rømme igjen. Da jeg hilste på Rinnan tygget han på navnet mitt og sa: Klokkerhaug ja, det var du din jævel som lurte meg, hadde krigen vart en uke lenger, hadde ikke du vært blant oss lenger. Det var ingen hyggelig hilsen julekvelden, sier Klokkerhaug med en tåre i øyekroken.

 


Sprek: Så lenge helsen holder, holder også humøret.

 

Etter hvert så reiste Klokkerhaug til befalsutdanning i Stavanger og videre som sersjant til Tyskland i to perioder.

 

I 1949 ble han plassert i Heimevernet på Berkåk, der han traff sin kone gjennom 52 år.Så gikk turen til Harstad, der han i 1951 fikk jobb som instruktør på befalsskolen. Der ble han værende i fem år, før han fikk jobb som løytnant i bombekasterbrigaden i Skjold.

 

Deretter fulgte utdanning ved Hærens administrative skole i Oslo og påfølgende jobb som arkivar ved Distriktskommandoen i Trøndelag. Nå var Klokkerhaug blitt kaptein.

 

Klokkerhaug gikk av med pensjon som sekstiåring i 1977. Men mannen var ikke utslitt.

 

- De manglet biblotekar ved Brundalen VGS. og jeg sa ja til et halvt års engasjement. Jeg ble værende i to år, frem til 1980, da jeg fikk meg ny jobb i statsarkivet. Der skulle jeg rydde opp i forsvarsdokumenter helt fra 1600-tallet, sier han.

 

I to vintre var han ved statsarkivet. Da var han lei av papirarbeid og skaffet seg jobb sammen med vaktmesteren ved sykehuset i Trondheim. I 1987 pensjonerte han seg for godt, som syttiåring.

 

- Jeg har opplevd mye og hatt mange forskjellige jobber. Jeg må være forfordelt av vår herre, jeg bor hjemme, har lys og varme, mat og bil. Det er jo helt utrolig, sier han.

 

Klokkerhaug har ikke mange bekymringer i disse dager, men det er en ting han tenker på.

 

- Jeg er litt usikker på hvordan det blir når jeg blir 100 år, da må jeg fornye førerkortet. Men jeg har en kompis på Gjølme som er to år eldre enn meg, han kjører fremdeles hver dag han også, sier han muntert.

 

 

Truls Lereggen

 

 


Til toppen

Del denne artikkelen på 



Sjekke betydninga av ordet "forfordelt".


 Skrevet av: Ordboka



Legg til kommentar


Navn:
Kontaktinformasjon
Kontroll: Skriv inn tegnene Skriv inn tegnene du ser i bildet for godkjennelse.
kommentar:
 
For å unngå publisering av støtende innhold, har vi nå innført godkjenning av kommentarer.

De blir nå lest, før de blir godkjent og publisert. Vi leser igjennom jevnlig og publiserer godkjente kommentarer så fort vi kan.



T2 Regnskap AS - Alt innen regnskapstjenester



Ta kontakt på: